Hva skal jeg si annet enn sorry og at jeg føler jeg har nok og tenke på enn blogging at the moment...
Jeg kunne fortalt dere så utrolig mye om mine tanker og følelser om dagen, men jeg rett og slett lar være og utdele så mye av livet mitt, men jeg kan fortelle såpass at en måned til er bestemt, og at et helt annet sykehus med en helt annen ny avd er muligheter store for at vil skje, og det blir et langtids opphold som kan vare et år til eksempel, mange vil kanskje tro at et år er bare og kaste bort fra livet, jeg velger og tro at det er og innvistere i sykdommen min..
Uansett er dagene ekstremt lange og det er ingen dritt og finne på, ikke det at jeg vil finne på noe heller, jeg blir liksom sittende der og grave meg ned i mine dypeste tanker, og håper ingen snakker til meg, vil ikke at folk skal vite mitt navn en gang, og aller helst vil jeg være ikke eksisterende.. noe jeg forøvrig finner meg selv ganske så enig i at sånn er det sånn cirka bestandig..
Uansett har jeg ikke mye av energy, da energyen min består kun av og holde meg våken eller da i den nærsagt føle meg ikke eksisterende..
Jeg har ikke vært i leiligheten på en god stund nå, jeg begynner og trives her, så langt det lar seg gjøre på et sykehus, jeg aner ikke hvor lenge jeg har vært her, men en stund er det da..
Jeg skal prøve og få blogget litt, men jeg kan virkelig ikke love noe, fordi formen min er elendig om dagen, jeg har aldri i hele mitt 25 år gamle liv følt meg så syk noen gang..
Snakkes en gang..
